41% uten lærlingplass
Den første august i år sto 41% av de som hadde søkt om lærlingplass ut en arbeidsgiver. Dette er noe bedre enn i fjord.
Hva gjør yrkesopplæringsnemda (fylkeskommunen) ?
Min erfaring fra da jeg var mitt i prosesen med å søke lærlingplass er at yrkesopplæringsnemda (fra næ av referert til som yon) ikke gjør nok. I dag er det slik at yon lett slipper unna ved å opprette såkalt tredje år. Dette skal være et alternativ til opplæringen i bedrift, men er ikke halvparten så god som den opplæringen en lærling vil kunne få i en bedrift. I 2004 var det 5 445 (LO Aktuelt). Det er omtrent
34 % av de som søkte lærlingplass, det vil si at det er 1 av 3 yrkesfagelever som ikke får den opplæringen de er lovet når de gikk ut fra ungdomsskolen.
Hva gjør regjeringa?
Heller ikke regjeringa gjør i dag noe som helst. Istede for å oppfordre unge til å velge en yrkesfaglig utdannelse, jobber utdanningsdepartemenet bevist i mot de yrkesfagligelinjene. Den nye reformen: kunnskapsløftet legger opp til ferre VK1 kurs. Det vil si at man ikke vil kunne spesialisere seg før man går ut i lære.
Eks
Salg og service, hadde tidligere felles grunnkurs med tre forskjellige VK1 krus (Kontorfag, reiselivsfag og butikkfag). I dag er det kun et felles VK1 kurs. Noe som vil si at elever som ønsker å bli butikkfaglært ikke vil kunne spesialisere seg før de går ut som kærling.
Hva må til?
Lærlingplass til alle kan kun nåes ved en lovfestet rett til lærlingplass. I tillegg må informasjon som bedriftene får om lærlingordningen bedres. Mange bedrifter tar ikke i dag inn lærlinger fordi de ikke får svar på hva ordningen egentlig innebærer.
Men det hjelper ikke bare med en lovfestet rett til lærlingplass. I dag er ikke informasjonen om lærlingordningen god nok, Flere bedrifter (som ikke hadde hatt lærling før) jeg var i kontakt med når jeg søkte om lærlingplass fikk ikke den informasjonen de ønsket, og kunne derfor ikke ta meg inn som lærling. Dette er et stort problem da mulige lærlingbedrifter blir skremt fra å ta inn lærlinger.
De økonomiske forholdene rundt i lærling ordningen er heller ikke de beste. En lærling kjenner som oftes 30% det første halvåret. Dette er så lite at en lærling ikke kan flytte hjemme fra (om en vil eller om en må), må få støtte fra foreldre. Startlønna må heves til minst 40% av odinær lønn og mulighetene for stipend fra statens lånekasse må utbedres.
Oppsummering!